Pure Audio Blu-ray
2.0 LPCM 192/24
5.0 DTS HDMA 192/24
7.0.4 Auro-3D 96kHz
7.0.4 Dolby Atmos 48kHz
mShuttle: MQA + FLAC + MP3
Region: ABC - worldwide

August 2018

Tomba sonora is a site-specific musical project for the mausoleum in the Emanuel Vigeland Museum in Oslo. The mausoleum is in effect one huge tomb, and its reverberation time has played a key role in how this music has been conceived and composed by Kristin Bolstad; moreover, the room's special frequency response and the overtones derived from it are also used actively in the musical material. The positioning of the vocalists and the direction of the sound are among the many ways the acoustic qualities of the room's space are used creatively to shape the flow and movement of the music.

To gain entry to the mausoleum one has to bend down low to get through a low, narrow opening. Just above this doorway is the urn which contains Vigeland's ashes, so this is an act of obeisance that has to be made by everyone entering the mausoleum. The mausoleum houses not only this urn but also Vita, his magnum opus, a work that consists of frescoes that cover the walls of the 800-square-metre room, which took him most of his life to complete. Vita depicts human life from conception to death, with hundreds of nude figures which, in scenes of intense intimacy, reflect both a Darwinian and a Christian perception of life. The way Vita addresses the idea of death as a precondition for life finds a parallel in these musical works since they are grounded in the perception that silence, or non-sound, is a precondition for sound. Broad swathes of sound experiment with consonance and dissonance and with a patient approach to time – the goal being to give the listener a unique experience in which music and space mirror each other and intensify each other.

The acoustics of this mausoleum are a significant part of the multisensory immersive experience any visitor will encounter. The darkness, the low temperature and the high humidity enhance one's sensitivity to sound. The hard surfaces of the stone walls, unrelieved by any windows, reflect the sound from all directions and one feels enveloped by it – at times with an irresistible depth of feeling. The sound waves meet little resistance and only gradually decay between the hard surfaces – this gives a long and rich reverberation.

Performers' interaction is also strongly affected by this reverberation, something musical phrasing has to take into account. In this rich acoustic it can be extremely difficult to hear oneself and to hear others. The long reverberation calls for slower tempi, reduced dynamics, gentler articulation, and, not least, very patient listening. So all in all it is a challenging venue. Perceived reverberance, more precisely called Early Decay Time (EDT), is measured by an acoustic parameter, and in a typical concert hall it would be 1–3 seconds. In the mausoleum of Vigeland the EDT parameter measures 13 seconds.

One feels small in such a room. Everything happens very slowly. The room insists that everything happens slowly. And the silence demands the same of us. Our experience of time is closely bound up with our experience of silence. This music teaches us this. The music creates a room that is quieter than a room without sound, and we can only find our way to this quiet room by slowing down and giving time.

Vocals: Karoline Dahl Gullberg, Gabrielle Sørensen, Julie Kleive, Linnéa Sundfær Haug and Kristin Bolstad

Cello: Erlend Habbestad, Dag Øystein Berger, Vilde Alme and Katrine Pedersen

Recording sessions: Facebook Photo Album

Immersive Audio is a sonic sculpture that you can literally move around and relate to spatially; surrounded by music you can move about in the aural space and choose angles, vantage points and positions. Dolby Atmos and the Auro-3D on this Pure Audio Blu-ray delivers a new standard in immersion, fully enveloping the audience in a cocoon of life-like audio. Recorded in discrete 7.0.4 at DXD resolution.

Tomba sonora er eit stadspesifikt prosjekt for Emanuel Vigelands Museum i Oslo, eit museum der mausoleet og gravstaden til Emanuel Vigeland er hovudattraksjonen. Mausoleet sin etterklang står sentralt i måten verka er blitt utvikla, like eins som gravkammeret sine eigenfrekvensar og overtonane frå desse som blir brukt aktivt i det musikalske materialet komponert av Kristin Bolstad. Plassering av vokalistane og retninga på lyden har vore eitt av dei romlege verkemidla som blir brukt for å skapa ulike former for rørsle i musikken. 

Emanuel Vigelands Museum husar kunstnaren si urne, samt livsverket hans Vita – freskar som dekker det 800 m2 store rommet. Vita skildrar mennesket frå det vert til, og til inn i døden, der hundrevis av nakne kroppar i djup intimitet viser både ei darwinistisk side ved livet så vel som ei kristen framstilling. Slik Vigeland sine freskar dveler rundt tanken om at døden er ein føresetnad for liv, dveler dei musikalske verka rundt tanken om at stilla, eller ikkje-lyd, er ein føresetnad for lyd. Lange klangflater eksperimenterer med konsonans og dissonans saman med tolmodig handsaming av tid, der målet er å gje lyttaren ei unik og spesiell oppleving der musikk og rom speglar og forsterkar kvarandre.

Dei akustiske høva er ein sentral del av den fleirsanselege opplevinga av mausoleet, som saman med ei dunkel lyssetjing, kjøleg temperatur og høg luftfukt gjer ein kjenslevar for korleis lyden oppfører seg i rommet. Utan vindauge, og med harde flater i stein, blir lyden reflektert frå alle stader og legg seg ikring ein – til tider med ei overveldande kjensle. Lydbølgene får lite motstand og tapar seg sakte mellom flatene, og skapar med det ein rik og langvarig etterklang. Entreen er gjennom ei smal og låg døropning som gjer at ein må bøya seg i det ein stig inn under urna med oska av Emanuel Vigeland plassert over døra. Denne påkravde respektfulle gesten fører ein inn i dette heilt spesielle rommet.

Det musikalske samspelet blir i høgste grad påverka av etterklangen og gjer at melodi og fraser må vera tilpassa denne, då det kan vera utfordrande å høyra seg sjølv og andre. Den lange etterklangen tvingar ein ned i tempo og dynamikk, krev mjukare ansats og artikulasjon, og ikkje minst tolmodig lytting. Dei rike akustiske høva i rommet gjev utøvarane eit utfordrande utgangspunkt. Den oppfatta etterklangen er målt i sekund i ein akustisk parameter som seier noko om kor lenge etterklangen varer, på engelsk kjent som «Early Decay Time (EDT)». Den vanlege etterklangstida i ein konsertsal er i spennet 1-3 sekund. I mausoleet i Emanuel Vigelands Museum er denne parameteren målt til 13 sekund.

Ein blir audmjuk i eit slikt rom. Alt tek tid. Rommet krev at alt tek tid. Det same krev stilla av oss. Vår oppleving av tid heng saman med vår oppleving av stilla. Det lærer denne musikken oss. Musikken skaper eit rom som er stillare enn eit rom utan lyd, og vi får tilgang til dette stille rommet ved å gi tid.

All-digital-services PAGE

Physical product on Amazon.com

shop.2L.no

Best Immersive Audio Album 63rd GRAMMY Nominee

MusicWeb International
Library Hotlist
Best of 2019 - TIDAL
Part-time Audiophile
Stereophile R2D4

Tweet